Københavns lengste dame

Crazyfirecompany.com

Som tidligere nevnt hadde vi syv timer i Glasgow på turen vår. Her var det høyt fokus på brannsikkerhet. Alle utdrikningslagene vi la merke til var utstyrt med egen brannbil.

Intervju med skipslegen

Hva er den mest alvorlige skaden vi har hatt på turen?

Vi har egentlig hatt kun en skade og det var kapteinen som fikk et kutt i pannen da han stanget i taket. Min oppgave ble å plastre og berolige (bagatellisere).

Chipslegen, her med egen skjorte.

Hvordan synes du det har fungert sånn rent ernæringsmessig?

Når det gjelder dette vil jeg kun snakke for meg selv. Det hadde vært kjekt om vi hadde hatt mer gass slik at vi kunne tilberedt mer mat i båten. Jeg setter stor pris på kjøleskapet som gjør det mulig å spise frokostblanding med frisk melk og banan hver dag.

Hva med det psykiatriske?

Host. Det er klart at det er fort gjort å bli motløs med så dårlig vær og annen motgang vi har hatt. Med annen motgang tenker jeg på tekniske problemer i starten både i Norge og i Skottland, sjøsyke, hodepine, hosting, feber og nattesvette osv. For å unngå at mannskapet skal fly i tottene på hverandre lar jeg dem bruke meg som målskive for alle spydigheter og fornærmelser. Her har de gått rett i fellen.

Hva har vært det artigste på denne turen?

De forstenede trestokkene på Staffa gjorde inntrykk. Det var kostelig å bli oppvartet på Glengarry slottshotell, og jeg satte pris på joggetur, bading og romantisk rotur med utforsking av skipsvrak  samme sted. Delfinene som svømte ved båten over Nordsjøen er nok noe jeg aldri kommer til å glemme.

Legen tripper før gallamiddagen på Glengarry. Skoene er lånt av Maren, skottlands- og slottsentusiast

Skipsvrak ved Glengarry

Da sier vi takk for intervjuet og håper legen får fine dager videre.

Regn

Det regner her i Oban marina hvor vi har hatt båten et par dager. Som for Vidar Nisja ligger det an til forlenging, men sannsynligvis bare en dag for oss. Det hindrer ikke det trådløse nettet i marinaen. Det ligger derfor også an til nye rekord i opplasting av bilder til reiseføljetongen vår her på Westvik Østafjells.

Først en litt juici sak.

Hvem er denne karen som satt like ved bordet vi spiste middag ved i går? Kan det være en av Magnes foresatte som overvåker det hele?

Og så en enda mer juici sak:

Et bilde sier mer enn 1000 ord, men her var det 1000 fluer før bildet ble tatt. Det blir mer enn 2000 tilsammen.

Dette tar kaken:

Inverness

Endelig i Inverness Marina etter den strabasiøse overfarten.

Ikke helt ustrabasiøst å komme seg på WC i marinaen heller.

Marte repeterer løftet hun gav bryllupsdagen.

Rene Higuita i Inverness.

Lystløgner

Noen ganger får en satt sin egen troverdighet og overbevisningsevne på prøve. Som for eksempel i går da en dame holdt en fersk Adresseavis opp mot meg på Nordre og spurte om jeg ville ha. Ja takk!

Ikke urimelig da at jeg skyldte Adressas utsendte å svare på noen spørsmål uten å avlevere et mutt «nei» i første runde. Først ble jeg spurt litt om meg selv, interesser og avisvaner. Var hun kun ute etter innspill for å gjøre adressa bedre?

Neida. Om jeg studerer eller jobber? Har nettopp sluttet å jobbe. Skal flytte.

– Men du kunne kanskje tenke deg avis og sånn allikevel?

– Nei, skal på ferie og sånn.

– Men etter ferien da?

– Nei, da skal vi være i ..eh.. Nepal så det blir litt vanskelig..

– Når reiser dere dit da?

– September.

– Det er jo tre måneder til, da kan det passe med et prøveabonnement?

– Tja, vi skal reise en del i sommer. Skottland, Tyskland, København, ja litt rundt omkring, så det passer egentlig ikke så bra…

– Da kunne du kanskje trenge en sånn digital avis som du kan bla i som en vanlig avis; det følger nemlig med…

– Jada, men vi skal ut med en seilbåt ser du og det kan bli litt vondt å få seg på internett og sånn….

Magne, fritt etter hukommelsen.

Følg med

på M+M sin spennende tur, og la deg rive med.

Ta med varme klær.