Noen ganger får en satt sin egen troverdighet og overbevisningsevne på prøve. Som for eksempel i går da en dame holdt en fersk Adresseavis opp mot meg på Nordre og spurte om jeg ville ha. Ja takk!

Ikke urimelig da at jeg skyldte Adressas utsendte å svare på noen spørsmål uten å avlevere et mutt «nei» i første runde. Først ble jeg spurt litt om meg selv, interesser og avisvaner. Var hun kun ute etter innspill for å gjøre adressa bedre?

Neida. Om jeg studerer eller jobber? Har nettopp sluttet å jobbe. Skal flytte.

– Men du kunne kanskje tenke deg avis og sånn allikevel?

– Nei, skal på ferie og sånn.

– Men etter ferien da?

– Nei, da skal vi være i ..eh.. Nepal så det blir litt vanskelig..

– Når reiser dere dit da?

– September.

– Det er jo tre måneder til, da kan det passe med et prøveabonnement?

– Tja, vi skal reise en del i sommer. Skottland, Tyskland, København, ja litt rundt omkring, så det passer egentlig ikke så bra…

– Da kunne du kanskje trenge en sånn digital avis som du kan bla i som en vanlig avis; det følger nemlig med…

– Jada, men vi skal ut med en seilbåt ser du og det kan bli litt vondt å få seg på internett og sånn….

Magne, fritt etter hukommelsen.